Finny 2. UK på sin første start på fuglehundprøve

På søndag stilte jeg Ari av Miessevarrì (m Vieksas Vilja – f Storstogas Robbie) i AK og Vieksas Finny (m Brenna av Miessevarrì – f Tydalens Skard) i UK.

Tross Aris store kapasitet som søker og viltfinner, var sjansene for å oppnå tellende resultat noe optimistisk med prognose 30 – 70 i sjanse på ro i oppflukt. Tross noe uoversiktlig terreng, jaktet Ari med høg intensitet og flott format i bredde og fremdrift og i fin kontakt. På slutten av hans 20 min slipp, trekker han an og blir borte i ei slukt. Etter hvert finner vi han i stand 150 m lenger frem i terrenget med viftende hale. I det fører og dommer kommer til, tar han av i stor fart og forsvinner bak et lite høydedrag. Jeg tenkte i mitt stille sinn at der gjekk rypene da hundens atferd virket temmelig kjent. Jeg dristet meg til å spørre dommeren om han hadde sett noe, men han ristet på hodet. Like over bakkekanten ser vi imidlertid Ari i en fast intens stand. Når vi kommer til, letter et rypepar presist, det skytes og Ari er rolig i 3 sekunder (iflg dommer) og deretter fyker han fremover i terrenget bak de 7 blåner. Etter påfølgende 4 slipp kommer han tilbake til partiet godt fornøyd og uten snev av anger. Prognosen 30 – 70 kan med rimelig stor sikkerhet halveres mot Altaprøven kommende helg.

Finny har hittil levd et sorgløst liv blant firbente venner hjemme og på hytta. Nå var hun ute i den store verden, milvis reise med bil og snøscooter, standkvarter på fremmed hytte og te seg blant masse fremmede hunder og mennesker. Det satte nok sitt preg i et sart ungt hundesinn. Imidlertid var jeg trygg på hennes utrolige nese for å finne fugl.

I første slipp har hun flere antrekk og jakter bevisst. Langt oppe i ei trang li fester hun stand. På marsj opp lia avanserer hun i flere etapper. Imidlertid kommer en frisk engelsksetter oss i forkjøpet og dommeren ser rypa på vingene utenfor jaktbart hold. Like etter avtar intensiteten noe i søket.

I andre slipp jakter hun på ny meget bevisst og hodet beveger seg som en radar for å finne teften av fugl. På slutten av slippet sees hun i stand langt nede i ei skogkledd li. Her bød føret på en utfordring med flere gjennomslag i skarelaget, som fører til at en tilårskommen og noe overvektig fører stuper i snøen og revolveren begraves dypt i snømassene like bak Finny i stand. Etter å ha basket meg opp i knestående og fistet frem revolveren ut av snøen, får Finny ordre om å gå på. Hun går villig frem noen skritt og ryper letter presist, men ingen skudd lar seg avfyre etter snøbadet. Heldigvis var det en hyggelig og snarrådig makker som avfyrer det forløsende skuddet og berger situasjonen.

I siste slipp sliter Finny i starten med avføringen og kommer på etterskudd. Etter hvert avsøker hun åpne områder og koller fornuftig i medvinden, men på slutten modereres søket noe og blir honorert med 2. UK på sin første start på fuglehundprøve. Det er vi veldig godt fornøyd med.

Ellers en stor takk til dyktige arrangører og dommere for ei hyggelig helg i Neiden og Gallok.

18.4.2012