Ari og Brenna premiert på Sennalandsprøven

Under opptreninga til jakta var det lite som tydet på at denne situasjonen ville endre seg. De to første dagene i Kautokeino jaktet Ari ofte utenfor ”Astroens” (GPS-peiler) rekkevidde og tanker om hans videre skjebne ble på nytt et åpent spørsmål. Heldigvis skulle samarbeide bedre seg og vi fikk en hyggelig jaktopplevelse sammen.

Sist helg stilte jeg Ari - og Brenna av Miessevarrì i AK på Sennalandsprøven. Fokuset var rettet mot Ari siden Brenna allerede har ”championatbilletten” (Reservecacit). Lite fugl ga få eller ingen premier i de fleste partiene. På søndag gjekk vi i et nytt lovende terreng med vekslende biotop.

Brenna jaktet med fin intensitet og plan i vekslende terreng. Hun hadde stand på ryper i tre ulike situasjoner, men var fryktelig heit når rypene tok til vingene. På slutten av første slipp drar hun på langt fremme i terrenget og har en kort stopp oppe på en liten høyde og blir borte. Dommer gir meg andledning til å se etter henne. Like over kanten finnes Brenna i en intens stand med "bøyd" nakke. Jeg trekker meg tilbake og påkaller dommerens oppmerksomhet. I det makker kommer til og sekunderer Brennas stand, ”lever” bakken med løpende ryper og er med ett på vingene. Her ble kommandostemmen satt på skikkelig prøve for å få roet Brenna og makker. Dommeren rakk ikke opp i situasjonen og det var kanskje like greit.

I senere slipp sees Brenna i stand sammen med makker langt ute. På marsj frem, tar makker opp rype og forfølger friskt. Det skytes innenfor akseptabelt hold og Brenna er rolig. I siste slipp blir hun borte og fører av makker melder stand på motsatt flanke. Dessverre rekker jeg ikke opp i tide og ser rypene flakse på langt hold. Her hadde nok dommer misstanke om hva som hadde skjedd og Brenna ble avsluttet med 3. AK. Selv om prestasjonen ikke gir noen plusspoenger til championatkontoen, er jeg veldig fornøyd med Brennas skarpe nese på fugl.

I første slipp jakter Ari kraftfullt med høg intensitet i ”Gaupeterreng” med bratte sider og tett skog. Med litt styring innledningsvis jakter han i akseptabel kontakt. På slutten av slippet blir han borte over et høydedrag. Etter kort leting, sees Ari under intens markering på fot og fester stand. Jeg haster meg tilbake og varsler dommeren. Tilbake i området er både Ari og trolig fuglen borte. I senere slipp bars det på ny ned i bratta og Ari finnes i ny stand. Dessverre uten resultat. Like etterpå letter et lite kull noe lenger frem i terrenget. Antagelig hadde de beina i fra han. I siste slipp fester han stand nedenfor det området Brenna hadde sitt tellende fuglearbeid. På marsj opp mot Ari letter det presist rype foran han og er rolig i oppflukt og skudd og tildeles 2. AK. En prestasjon som var utenkelig for få uker tilbake, men som like fullt verdsettes veldig høyt.

Vel det var høstens eneste start på prøve. Resten av høsten vies til jakt sammen med firbente venner og testing av ny hagle (Browning B525 Nordic Hunter). Så får vi se om lyst og motivasjon fører til nye starter til vinterens prøver.

9.10.2012