Ari fikk VK-billetten i Gallok

Det første halvåret var han meget egenrådig og jaktet mye for seg selv. Etter hvert har kontakten bedret seg. Den siste bøygen er når fuglen tar til vingene. Da er han vanskelig å tøyle. Ari er stilt på noen fuglehundprøver. I fuglesituasjoner har han dessverre ofte gått friskt etter og følgelig "game over". Etter mye jakt i fjor høst, var vi i et positivt spor dressurmessig og lyktes med 2. AK på høgfjell.

I helga var nytt mot fattet og vi stilte på Gallokprøven i AK. Det var ferske rypespor jevnt over i terrenget som bar bud om stor rypebestand. Imidlertid observerte vi kun noen enkeltfugl. Til gjengjeld trykte de godt. Det resulterte i at alle hundene hadde sjanser på fugl og mange lyktes med tellende fuglearbeid.

I sitt første slipp jaktet Ari meget friskt og ble i perioder noe stor når terrenget ble skogkledd. Et hint fra dommeren skjerpet konsentrasjonen. I sitt andre slipp var terrenget vidt og åpent og Ari jaktet glimrende i fin kontakt. På slutten av slippet er han langt ute, trekker an og fester stand, som etter kort tid løses ut. Imidlertid slipper han seg i nytt søk, slører på vinden, trekker an og fester ny stand. På marsj frem mot Ari setter han seg i stand. Makker lar seg dessverre ikke stoppe, går forbi, fester en kort stand og enkeltrype letter presist. Jeg er noe bak Ari og skyter mens fører av makker roer egen hund. Under stor provokasjon var Ari komplett rolig. Jeg ber dommeren om at Ari får apportere medbrakt rype før utredning. Tanken er å endre fokuset fra å ruse etter rypa i fluktretningen til å apportere utlagt fugl. Det fungerte heldigvis fint.

I tredje og fjerde slipp går vi i svak medvind på tungt gjennomslagsføre. Enkeltrype observeres i flanken hvor makker befinner seg uten at Ari har kontakt. Håpet svinner hen om gjeveste premiering siden vi mangler reis i tidligere fuglearbeid. Imidlertid åpner det seg en ny mulighet idet pågående slipp avsluttes etter noen minutter med fugl. Føret er nå fastere og det svake vinddraget dreier imot.

Ari jakter fortsatt meget friskt, slår langt fremme og får teften av fugl. Samtidig markerer makker på motsatt kant i terrenget. Etter hvert fester begge hundene stand med snuten pekende i hver sin retning. Ari får ordre om å gå på og avanserer intenst over en liten slette. Jeg speider intenst etter rypespor lengre fremme, men forgjeves. På enden av sletta kommer vi til foten av en brink, Ari løser ut, klyver over kanten og fester ny stand. Samtidig fester makker stand. Når begge førerne er på hold, følger begge hundene på løpende ryper i hver sin retning. Med ett flakser ryper opp fra alle kanter i flere omganger, villdyret i Ari lar seg tøyle på kraftig tilrop. På ny legges det ut rype som apporteres før utredning. For sine prestasjoner i 90 minutter på tildels tungt gjennomslagsføre får Ari 1. AK.

Gjeveste premie er alltid stort å oppnå. Dog oppleves denne premien svært spesiell etter mange timer i fjellet med en krevende hund. En stor takk til dommer Jørn-Tore Karlsen for hans skarpe blikk og evne til å lese hundenes prestasjoner på en jaktmessig positiv måte.

Til helga er det Altaprøve. I skrivende stund er det fullt i VKen med venteliste. Så får tiden vise hva det blir til. Uansett er det store målet for sesongen nådd, som til sine tider fortonet seg uvirkelig.

16.4.2013