Tilbakeblikk på året 2025

Steilneset minnested, bedre kjent som heksemonumentet, er reist på det historiske retterstedet i Vardø og ble besøkt ettermiddagen 31. oktober 2025. Minnestedet er tegnet av den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor i samarbeid med kunstneren Louise Bourgeois, historikerne Liv Helene Willumsen og Reidun Laura Andreassen. Det er til minne om 91 personer, som ble dømt og henrettet for trolldom i Finnmark på 1600-tallet.

Minnestedet ble offisielt åpnet av dronning Sonja Sankhansaften 2011.

Verket “The Damned, the Possessed and the Beloved” er illustrert og designet av kunstneren Louise Bourgeois, og inneholder blant annet den evige flamme i en stol i en paviljong. Det representerer  både historisk og nåtidig vold mot kvinner.

Speilene reflekterer både flammen og tilskueren og symboliserer den pågående volden mot kvinner.

På Steilneset ble 91 mennesker dømt og brent på bålet fordi kirken mente at ild var et middel for å drive det onde og det vonde i dem. Djevelen og hans medhjelpere skydde ilden, og ilden renset den dømtes kropp.

Bilder viser omtalen av den ene kvinnen som ble brent på bålet.

2026 er mitt trettiende år som jaktprøvedommer for stående fuglehunder. De senere år har jeg trappet ned og tenker at nok er nok. i fjor ble det 10-talls dommergjerninger, som en konsekvens av at det er mangel på dommere.

10. og 11. oktober bars det til Utsjok i Finland for å dømme stående fuglehunder bestående av settere og pointere. Jeg har dømt i Finland tidligere, men aldri i Utsjok. Prøven bød på flotte terreng og jaktlig tilnærming hvor førerne bar sine hagler for å felle ryper i aktuelle fuglesituasjoner.

På bildet ser vi deltager og prøveleder Janne Koskela med sin engelsksetter i flott jaktterreng. Her bærer han hagla i en smart jaktvest.

Maya er vel tre år og yngste i flokken. Denne høsten ble hun en fullbefaren jakthund og var flink til å apportere felte ryper. Dog er hun noe hard i bittet og gir nødig fra seg byttet frivillig.

Solfrid gjorde en klok dressurjobb med Maya, som førte til apport av felte ryper. Dressuren finpusses videre for å mestre apportbeviset.

Oppholdet på hytta i august var preget av mye varme og pent vær. Innimellom var det noe nedbør som i kombinasjon med sol og varme ga god grobunn for en fin multesesong.

Finværet var utfordrende for taksering av rypebestand med få rypekull. Heldigvis ga “Midtukeprøven” et noe mer nyansert bilde av rypebestand.

Bilde av hytta innbyr til fri sikt til Barentshavet.

Bildet  av meg og Roger Halvari er tatt utenfor skytterhuset i Vadsø under Varangerprøven, hvor jeg dømte begge dagene.

Det var stor stas å hilse på Roger, som er Finnmarks ubestridte nestor innen fuglehundsporten og kan vise til et hopetall med jaktpremieringer av høyeste valør på sine settere.

Bobilen ble mye brukt i 2025 blant annet på jaktprøvene i Vadsø og Utsjok. Bildet er tatt på “Himmelbjerget” en flott utsiktshøyde utenfor skytterhuset i Vadsø. Her var jeg enehersker med flott utsikt og nærhet til prøveledelse og deltagere, som innbød til hyggelig samkvem. 

Hydrauliske støtteben sørger for at bilen står helt i plan under parkering.

Den lille bobilen byr på to romslige soveplasser og madrasser av ypperste kvalitet. Det var beleilig under turene til Møre og Romsdal i juni, Trøndelag og “Heksemonumentet” i Vardø i oktober.

Med fire pallekarmer som potetland og knapt vekselbruk, er det noe virkelighetsfjernt å dyrke slike flotte mandelpoteter. Det er stas til rakfisk og Inderøysodd.

Her er røykeriet avbildet og er lokalisert hjemme. Røykeburet er bygget av Einar Nerland, mens røykeovnen er laget av murermester Thomassen. Røykrøret (6m/6'') stammer fra gamle vannverket fra Ikkas til Porsangmoen. Som røykemiddel brukes spon - og fliset older (or). Sjøluft fra Porangerfjorden, som sees i bakgrunnen, gir gunstig klima ved tørking av laks.

Her røykes det laks, reinsteik til Suovas og diverse oster til blant anna rødvins snacks.

Vanligvis legges turen til Laksefjordvidda for å fiske ørret og røye til rakfisk. De siste årene har det vært uvanlig varm sommer og følgelig høg vanntemperatur. I år fisket Trond og Helmer i nærområdet like etter at isen var gått. Det resulterte i en pen fangst, som jeg bearbeidet til rakfisk på Norgesglass i eget kjøleskap. Her ble temperaturen nøye overvåket til fisken var ferdig raket.

Jeg liker å salte fisken med grovsalt umiddelbart etter at den er sløyd for å trekke ut fuktighet av fiskekjøttet. Det ble ikke gjort denne gangen, men det vil nok skje neste gang!

Før turen gjekk videre til Møre - og Romsdal, ble det en stopp i Steinkjer for å se til mine foreldres gravminner og hjemgården i Beitstad. Det sammenfalt med Steinkjerfestivalen og i særdeleshet blueskonsert med gitarlegenden Jan Erik Moe og hans medmusikanter i fullsatt Steinkjer konserthus. Her stilte ordføreren med kjede og holdt hederstale og overrakte gitarlegenden gullklokke.

Jan Erik Moe trakterte flere gitarer på mesterlig vis. Her spiller han åpningsnummeret på en 12-strengers klassisk gitar jeg aldri har sett og hørt maken til - et mesterverk av de sjeldne.

Første stoppested i Møre og Romsdal var til Wenche og Per i Molde, som viste stor gjestfrihet. Under besøket ble turen lagt til Varden. Fra utsiktspunktet (407 moh), som vist på bildet, kan man beskue Molde by, fjorden med holmene og det berømte Moldepanoramaet med 222 delvis kledde fjelltopper, de fleste over 1000 meter høye.

Bud er et vakkert tettsted og fiskevær i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal og ligger ytterst ute i Romsdalskysten, med det kjente Hustadvika havstykke som nærmeste nabo.

Atlanterhavsveien er 8,3 km langt stykke av en nasjonal turistvei på Nordmøre. Den er på fylkesvei 64 mellom Vevang i Eide og Kårvåg i Averøy, som avløste fergesambandet mellom Ørjavik og Tøvik i de to kommunene 7. juli 1989. Dette anlegget består av blant annet 8 broer på til sammen891 og går over en hel del holmer og skjær. Byggingen startet i 1. august 1983. Senere har turistveien blitt utvidet slik at den går mellom Bud i Fræna og Karvåg traseen.

Siste stoppested i Møre og Romsdal var Åndalsnes, hvor Rampestreken skulle bestiges. 

Marsjen opp Romsdalstrappa til utsiktspunktet Rampestreken er en spektakulær fjelltur som ved klarvær visstnok gir en fantastisk utsikt over Åndalsnes, Romsdalsalpene og Romsdalsfjorden. Som bildet viser var det ingen utsikt idet jeg nådde Rampestreken grunnet tett tåke - dessverre.

Distansen tur/retur Rampestreken fra startpunktet (nær Norsk Tindesenter) er 3,5 - 3,7 km hvor utsiktspunktet ligger på 537 - 540 moh. Turen er bratt med mange trappetrinn, men godt tilrettelagt og tar fra 1,5 - 2,5 timer tur/retur. Jeg brukte 41 minutter til topps i joggestøvler siden det hadde regnet om natta.

Bildet viser Romsdalsfjorden og innseilingen til Åndalsnes. Bildet ble tatt under nedstigningen fra Rampestreken idet jeg møtte hyggelige amerikanere, som var passasjerer på avbildet cruiseskip. 

Her er Kjæsalliansen samlet på hytta mi i Sløkevika for å feire min årmålsdag. Fra venstre til høgre er hyttenaboene Asbjørn og Solfrid, deretter Ingeborg og Trond, som har hytte på Kjæsvann og Unn, som til daglig bor i Alta.

2025 startet med en flott og nødvendig oppgradering av stue - og kjøkkengulvene. De opprinnelige eikeparkettgulvene var temmelig slitt og preget av mine firbente venners gjøren og laden. Imidlertid ble parkettgulvene beholdt, som ble dekket av et 6x218x1210 Kahrs vinylgulv av svært slitesterk kvalitet for å tåle hundeaktivitet.

Resultatet ble veldig bra takket være Roy Steve Steinli sine nøysomme hender. Likeledes var det godt å se at gulvene var rette og fine, noe som illustreres på bildet.