Røykeri i Hamnbuktveien
En av aktivitetene til vanns, er laksefiske på Drageide. Kate har en eiendom med lakseplass - omlag 10 minutter med båt fra Hamnbukt. Tradisjonen med laksefiske med garn i sjøen, kommer fra hennes besteforeldre, som før krigen bodde på denne plassen, og levde av småbruk og fiske. Hennes far, før henne, opprettholdt tradisjonen, og ansvaret for å følge opp tar hun som en glede og utfordring.
Fisket pågår i juni - og redskapen er en toveis kilnot. Her høstes det kun til eget bruk, og deles villig med de som har lyst å være med på fisket.
Når man først har tilgang på fersk laks - blir neste utfordring å lage god mat av både storlaks, smålaks og sjørøye. Det blir derfor både kokt, grillet og saltet. Interessen for røyking kom da naturlig, og enhver laksefisker med respekt for seg selv, har selvsagt eget røykeri!
Første utfordring var å finne et passende røykerør. Her fikk vi tips av min gode venn Emil Helgesen, om et vannrør som lå gjengrodd på Porsangmoen. Etter noen timers leting - med jevnlig telefonkontakt med Emil - fant vi røret, og fikk dratt det fram.
![2013 Røykeri 5_500x375[1].jpg](https://img3.custompublish.com/getfile.php/2586003.2303.ertadaytqu/2013+R%C3%B8ykeri+5_500x375%5B1%5D.jpg)
Neste utfordring var transport. Her kom gammelscaniaen til Thomas til hjelp, og jeg var samtidig heldig å fikk meg en tur med grombilen for å hente røret. Lengden var omlag 5 meter, og stigningen fra det kommende røykekammeret til selve røykeriet passet perfekt i skråningen ved garasjen og badstuhuset.
Røykekammeret er murt av tegelstein, med støpt plate på toppen. Også ovnsdøra var det Emil Helgesen som hadde på lur - og han hadde stor glede av å ha funnet den fram, allerede før jeg tok kontakt. En gammel rusten dør ble altså både sandblåst og lakkert, og framstår her som ny. Til å med "knappen" på håndtaket var det mulig å skaffe fra Jøtul. På toppen av bakken kan selve røykehuset sees. Det har både stang for å henge fisk og kjøtt, og tilpassede rister (fra et kjøleskap) - til å legge fisk og kjøtt.
Det siste bildet viser det ferdige røykehuset. Etter første prøverøyking var trekken for dårlig. På en reise fant jeg heldigvis en hendig ventil, som ble montert på siden av røykhuset. Det var det lille som skulle til for å få den perfekte trekken, slik at einetuppene kunne brenne rolig, og skape nøyaktig den rette aromaen til årets røykelaks.
Nå gjenstår å forsøke forskjellige oppskrifter på salting, med forskjellige tresorter som brendsel.
