1 AK til Fay på Børselvprøven 2016
Oppmuntret av Fays prestasjoner som unghund, både på jakt og prøver, var ambisjonen å stille henne blant de erfarne og ferdigdresserte i AK i vinter. Imidlertid var det en hake ved dette, nemlig apporten siden dette er en betingelse for høyeste premiering. Fay var så langt en rimelig stødig apportør av felt fugl, men verre var det med "kald" fugl. Ved hjelp av Kates "Mor Teresa" egenskaper, ble denne bøygen overvunnet og apportbeviset sikret. Børselvprøven ble således hennes debut i alvorsklassen.
Vi var fryktelig spente siden vi normalt jakter og trener for oss selv og således uten konkurranse av andre hunder enn våre egne. I første slipp bar det bud om at rypene var veldig lette på vingene. Håpet var da å komme på hold på trykkende enkeltfugl. Imidlertid fikk hun kreditert en stand på en stor rypeflokk utenfor jaktbart hold.
I andre slipp jaktet hun fortsatt med meget stor intensitet, men ble borte midtveis i slippet i et uoversiktelig terreng samtidig som makker hadde stand. Tross leting i alle himmelretninger, var Fay søkk borte. Det her lovet ikke godt.
I tredje slipp vendte vi snuten hjemover i frisk medvind. Fay startet på ny meget friskt, ned - og oppover fjellsider og ble borte - en kort stund heldigvis. I det hun kom til syne, festet hun stand langt ute oppe på et høydedrag med snuten vendt ned mot oss. I friskt minne hadde vi gjennom dagen erfart at rypeflokker lettet på langt hold. Jeg ba derfor dommer om å få reise på avstand, siden jeg visste at Fay var temmelig lettbedd i så måte. Dommeren skjønte veldig godt problemstillingen, men mente at holdet naturlig nok var i lengste laget. Etter å ha krysset ei flate og et bekkefar, stod jeg og dommerne i foten på fjellsida på brukbart hold. Fay stod fortsatt i stand på toppen av ei bratt fjellside mot oss. Greit sa dommeren, nå kan du gi ordre om reis. Her fikk det enten bære eller briste. Kommandoene "Jaaa!! ble umiddelbart etterfulgt unisont av rongende "Siiittt!" både fra meg og dommerne, siden Fay reiste djervt og presist rype i bratt nedover bakke. Engasjementets intensitet var temmelig høyt. Noe bremsespor ble tolerert samtidig som en ny rypeflokk lettet noe til side. Mirakelløst satt Fay helt rolig som en "prest". Puh - dette blir bare verre og verre dess eldre man blir.
Siste slipp og håp om edelt metall demret i bakhode under høg puls. Heldigvis dekket Fay et smalt høydedrag på en flott måte og slippet var over nær bilene.
For dagens prestasjon, samtidig som apportbevis ble forevist, ble Fay tildelt 1. AK. I de andre partiene var erfaringene med lett og vanskelig fugl likedan begge dager. Fay ble for denne prestasjonen kåret til prøvens beste AK-hund. Utrolig moro! En stor takk til dommerne Kristoffer Brobak og Ronny Bang. De evnet å dømme positivt ut fra et solid forankret jaktlig skjønn og begrunne sine vurderinger på en glimrende måte og samtidig skape en trivelig og fin stemning i partiet. Hjertelig takk!
Fay er en svært leken, uttrykksfull og artig hund. Når far er sliten etter en treningstur og har slappa av på sofaen, blir man fort temmelig oppglødd av hennes lek og prat :-)
